mandag 12. mai 2008

Sy en søm for sømklassen

En varm sommervind smyger seg rundt bena mine.
Tror den vil ha meg med tilbake til sommere som har vært for mange år siden.

Men jeg skulle ikke dit, jeg skulle en tur på kongegata, sammen med broren min, Susanne og CA.

Og dette hadde vi på oss:




Når vi kom frem til kongegata, var konsertene nesten ferdig, og vi ble henta med engang igjen.
Likevel, en liten tur på kongegata er bedre enn ingen tur på kongegata.


pønketighsten ble ikke så pønketights likvel, men jeg vil kjøpe meg en til som jeg kan male helt på, og kanskje med noen litt grommere farger.



(johannakatt.livejournal.com/)

Sånn ble de.
Sånn skulle de blitt.
Sånn ble bena mine.

....Still falling from this plane.

3 kommentarer:

camilla sa...

Det var fin blomstring pågår! (viser til forrige innlegg som jeg ikke var rask nok til å kommentere på, før det kom et nytt, like bra innlegg).
Og du har det beste bildeoppsettet, ingen tvil. Kunstnerisk er det, rett og slett.

Du og broren din er dødsstilige. Dere er skikkelig streatartisticfantasticwear i stilen. Jeg tror forresten jeg har en strømpebukse som ligner din, blå med sorte prikker. Så har jeg en som er rosa med sorte prikker.
Men jeg tror jeg glemte å bruke strømpebukser! Jeg dreiv og tenkte på dem i hele januar og februar, at jeg skulle bruke alle de tynne og kule strømpebuksene mine når det ble varmere i været, og nå er det varmere i været, men jeg vil heller gå med tights og la solen skinne på leggene mine. Merkelig med det der.

Det var i allefall en skikkelig kul idé med punketights! Nesten som å male på kaffefilter, bare at du kan ha det på deg etterpå. Helt normalt med fargerike bein. Litt ekstra farge i tilværelsen har aldri skadet noen.

Apropos kunstnerisk (skrev det i starten, se opp), jeg fant ut at jeg føler meg skikkelig VEL og BRA når jeg sitter og syr. Klipper og setter fast knappenåler, synger litt på Kaizers eller Ebba Grön, syr i vei. Det blir rett og slett velvære.
(Må ikke sy noe for vanskelig eller komplisert da, disse handleposene er akkurat perfekte).
Jeg tenker ofte at jeg er ikke så pokkers kunsterisk eller kreativ eller noe som helst, men når jeg setter meg ned og gjør slike ting, merker jeg at jeg burde gjøre det mye oftere.

Og jeg sier det her også (så alle får det med seg); er ikke 11. juli i uke 28? Skal vi kanskje alle dra inn til Oslo og leke zombier da? Det hadde vært skikkelig artig! Zombies on tour liksom, hoho!

Nei, nå skal jeg skrive litt i min egen blogg og titte på det fine været og sette på Våre demoner, for jeg har den på hjernen.
Vi snakkes, Lucylure *

camilla sa...

Åja, forresten, skikkelig stilig profilbilde!

camilla sa...

Jaaa, jeg vil være involvert!

Du kan få lov til å sy poser du også, vi kan sy poser alle sammen og bli søkkrike, så vi får penger til å holde på med Det Store Intet og kunstnersenteret. Så kan vi lære det bort til andre også, så alle kan sy seg og plastikkposer vil bli skikkelig utrendy og bare et vagt minne. Hah, ta den du, plastikk-fantastikk!

Nå har jeg lest ut Kaizers-boka. Den er så kul! Og man skjønner mer av å ha lest den boka, og får mer respekt for Kaizers-folka. I hvert fall Janove og Geir.
Så kom jeg til å tenke på det, at noen mener det ikke er noe spesielt med musikere og sånt. "De er bare vanlige mennesker som deg og meg". Feil! De er ekstraordinære mennesker som virkelig vil noe og har noe å utrette, så de jobber skjorta av seg (bokstavelig talt, tar ikke de fleste i Kaizers av seg skjorta på et punkt under konserter?) for å oppnå suksess. De er ikke som alle andre. De er helter (*).

I dag har jeg sydd en kjole. Herlig.
I morgen funderer jeg på å luke i et bed etter inspirasjon fra Charlotte, og så blomsterengblanding. Senere skal jeg i stallen med Martine. Hun falt forresten av hesten forleden og ble trampa på ganske kraftig på foten. Ajaj. (Ajax).

Vi kommer til å rocke som zombier! Jeg ser for meg at Ragnhild rett og slett er et naturtalent når det gjelder å gå som en zombie. Tror ikke du også?

Tjenare!