tirsdag 20. mai 2008

Plasterdronningen




Tiden er forbi plasterdekoreringen med kysse-plaster jeg fikk av tremeningene på Gjøvik, og powerpuffplastrene jeg fikk av mamma som kjøpte to pakker, og fikk en Belle med på kjøpet, og plutselig en til broren min, som også ville ha en Belle.

Jeg vil ha noe større, noe mer! sommerfugler over hele ryggen, en kaizerlogo på brystet.
Tatoveringslignendeplasterfantastiskegreier som jeg kan bruke som et tilbehør, og ikke som en identitet.
For hva er vitsen med en identitet når man ombestemmer seg over hvem man er, hele tiden?
Å ikke vite hva man er, hvem man vil være, og hvem man burde vært?Er det DET som er å være seg selv?


Jeg antar det bare er et av livets mysterier, Akkurat som disse fotavtrykkene som plutselig dukka opp i stua vår.
Bra det er billig å leie en tepperensemaskin.


1 kommentar:

camilla sa...

Vi vet ikke hvem vi er. Ukjente.

Jeg tror faktisk jeg har en aldri så liten promille i kroppen av manisk depressiv-het. Jeg var gira en stund, søy og greier, men så ble jeg bare paff. Lå som et slakt. Og deprimert, jeg ble kanskje litt deprimert?
Jeg funderer på om det går an å ha et lite snev av en så voldsom sykdom.
Eller er det bare normalt?

Hvordan gikk det forresten med de bursdagsgreiene du skulle på? Har glemt bort om det var denne helgen eller neste.
Og hvordan står det til?
Du har de fineste bloggene, i alle fall.

Hval ned.