Jeg er helt ute av alt som heter fremmedord og ordestilling; derfor har jeg i det siste lest horder av bøker.
Samfunnslitteratur, fantasy, Engelske kjærlighetsromaner og historier fortalt av tusen stumme lepper.
Før kunne jeg skrive tekst på tekst om nettene. Leve ut hundre forskjellige Lucyer ingen kjenner.
Nå klarer jeg ikke engang skrive et enkelt innlegg her i bloggen.
Tankene og meningene blir blandet i ei suppe jeg ikke klarer å skille og sender meg ut i et univers uten holdepunkter, uten kontroll.
Alt er flytende og konturløst.
Det eneste som hjelper; hadde hjulpet, var om jeg bare kunne klart å formidle disse følelsene ut på en annen måte. Gjennom tekster og tegninger.
Tankene og meningene blir blandet i ei suppe jeg ikke klarer å skille og sender meg ut i et univers uten holdepunkter, uten kontroll.
Alt er flytende og konturløst.
Klart jeg forandrer meg. Uten at jeg har skjønt det blir jeg enda mer sinna og irritert for hver dag. Følelser som alltid har ligget under overflaten, men som aldri har sluppet til.
Aldri har fått lov til å slippe til. De siver sakte men sikkert ut.
Aldri har fått lov til å slippe til. De siver sakte men sikkert ut.
Det eneste som hjelper; hadde hjulpet, var om jeg bare kunne klart å formidle disse følelsene ut på en annen måte. Gjennom tekster og tegninger.
I en jævla surrealistisk- suppeverden er det ikke alltid så lett som det burde være, å ta et stanpunkt og stå ved det når det eneste holdepunktet er deg selv og din egen psyke.
Ingen religion, ingen selvitlitt, ingen politiskretning, ingen interesse. Ingen, ingen placebostrukturertbås.
Bare deg og suppa du har i årene, hjernen og hjertet.-
og da, når man ser så usikker på følelsene sine og ikke engang vet hvordan man skal få skrevet dem ned.
Bare deg og suppa du har i årene, hjernen og hjertet.-
og da, når man ser så usikker på følelsene sine og ikke engang vet hvordan man skal få skrevet dem ned.
Har man da en god fremtid i møte?