Drukner litt etter litt.

Ingenting er så deilig
som å handle julegaver.
Idag var det min
tur og Linda ville
være med.
Alle pengene mine
ble brukt på helt,
helt perfekte gaver
til
alle de perfekte
menneskene jeg
kjenner. Og jeg er
kjempefornøyd.
Nå mangler jeg
bare en person
jeg kan gi munnharpe
til.
-noen frivillige?

I det siste har jeg lengta mer og mer etter meg selv. Personen jeg var "før".
Hele oppveksten har vært en hard drakamp mellom å være den kule guttete- bondejenta, fryktløs, konkurranseinnstilt og i gjengen,
å være merkelig, helst sorkledd, filosoferende og selvopptatt
Eller å være et tredje alternativ som har kommet på bane nå de senere åra,
nemlig moteriktig, glamourøs og selvsikker.

Jeg har endt opp som

et kompromiss mellom

alle disse personene

jeg "ønsker" å

være.

stilene jeg ønsker å følge.
Ingen bås er å

tilhøre.

Istedet tenkte

jeg på jul i

fjor,

farget håret rosa

og sølte på

veggen.

Jeg vet ikke hvordan

jeg skal få forklart

det lille uhellet

til de jeg

leier hos.

Linda og jeg gav mat til en narkoman,
jeg vil hjem til foreldrene mine

og feire jul.