No they never miss a beat

*Verden roterer i motsatt retning av meg.

*Jeg ser meg over skulderen hele tiden,

*for bare å oppdage at det jeg i et tusendelssekund var noe jeg kunne bli redd for,

*bare var grønnsåpa, norli-posen, tårnet jeg bygde med bord,stol,søppeldunk,søppeldunk osv.

Hvor kommer all denne paranoiaen fra?

Siden blogginga mi har bekymra meg litt i det siste,

og jeg ikke helt vet hva jeg holder på med, jobber jeg litt med ei analyse.

savner struktur, meninger, vilje og holdning.

må gjøres.

Til å begynne med var jeg bar gira på å vise hva jeg hadde på meg, hvordan jeg levde.
-Vise frem de små tinga som gjorde hver dag perfekt,

for til slutt å komme til den oppfatning at de som leste bloggen min, allerede visste om det.

tror faktisk jeg rykker frem til start.

Er det forresten en sammenheng mellom det å være pen, ha lange ben og det å skrive en god blogg?

tar man fler bilder, har mer klær, mer å vise frem, mer å by på av seg selv?