"OO"-dagen som forsvant

Lillelørdag blir ofte brukt til alt som ikke har med livet å gjøre.
Jeg kaller den Overfladisk Onsdag, som er et symbol for at jeg tar bussen hjem fra skolen, koker suppe, legger meg i senga og ser på de overfladiske onsdagsprogrammene, Gossipgirl, uglyBetty og dirtysexymoney
Fjernsynet står på helt til jeg sovner.
I ren visshet om at denne onsdagen skulle bli som alle andre onsdager, at jeg skulle få en pause fra meg selv, våknet jeg hjemme hos foreldrene mine litt over halv seks.
klærne hadde jeg lagt frem dagen før, og alt var varmt og deilig.
Vi kjørte forbi mannen som er ute å går tur med hunden om morgen, og på den måten skjønte pappa og jeg at vi hadde litt dårlig tid.

Bussen var oppvarmet og søvndyssende, og jeg klarte ikke å holde øynene åpne.
De gled igjen og åpnet seg ikke før halvannen time senere. Jeg var fortsatt ikke helt
våken da jeg hørte noen plystre på meg, og oppdaget at det var Tina.
Jeg ville ikke forstyrre henne, så jeg vandret bare opp til skolen, og øvde på en samtale
jeg håper dagen kunne bringe med seg.

Andpusten etter en sprek bakke og fire/fem trapper, datt jeg ned foran en datamaskin og heiet på Annette som leste engelsk.
Tiden gikk, og sola stod opp. Klokkene i byen slo åtte slag, og lærerinnen vår på onsdager, hadde enda ikke kommet.
Klokkene fortsatte å slå timene utover dagen, uten at noen lærerinne dukket opp, så vi satt i klasserommet, gjorde det vi skulle.
Snakk om å være skoleglad. Ingen i klassen gikk hjem og når dagen var over, ble det til og med elever igjen for å jobbe videre.
Skolen er en pokkers fritidsklubb og det er DIGG.

Dagen bød på nydelig solvær, vår, Ebba, skjørt, solbriller, fortau og ønsker.
Jeg bestemte meg for å gå en tur etter at jeg hadde kommet hjem.
På turen observerte jeg at det lå ganske mange hjulkapsler i grøtene, og fattet den beslutning at jeg skulle gå på Clas Ohlson og spørre etter en stor plastikkpose, som jeg kunne ha hjulkapslene i. Planen var at jeg skulle fortelle dem at baggen min hadde rakna.
Jeg slapp å lyve, tok med meg posene og gikk hjem igjen.
Da jeg nådde den første hjulkapsleren oppdaget jeg at posene jeg tok var for små.
Derfor la jeg hjulkapslene mellom posene så de ikke skulle olje meg til.
På veien fant jeg hele tre hjulkapsler, sammen med de Camilla har spart, og de andre jeg har spart, har vi en hel haug,
men ikke nok til kunstverket.

Nesten med engang jeg hadde lagt hjulkapslene innenfor døra, pep det en sms inn på telefonen min. Den var fra Camilla som sluttet tidlig på jobb, og hun lurte på om jeg ville være med å leite etter sko.
Selvfølgelig sa jeg ja til det, og gikk ut med det samme for å ta bussen ned til byen.
Jeg rakk akkurat bussen fra byen til neste by, og ankom en halvtime tidligere enn beregnet, noe som passet alle parter skikkelig bra.

Vi fant ingen sko, men vi fikk spist is, snakket MASSE, ledd masse og sett masse.
Adrian fra klassen min, var blandt annet en vi så, også han plystra.

Bussen til Camilla kom, og Camilla satt trygt inne på bussen og vinket/laget grimaser helt til den kjørte ut. Min buss ankom litt seinere, men heldigvis ringte Line. Vi skal på kino i morgen, så skal hun overnatte.

Presis kl. 2018 kom bussen min, og jeg sprang lykkelig på, overhørte en samtale med ei som slo om på dansk, ble invitert i bursdag, overhørte krangling og drømte.

På en eller annen måte, vinket Erlend meg til live igjen fra et busstopp han stod på sammen med Erlend. Erlend vinket, lagde grimaser, viste meg et par triks, lo og vinket hade da bussen, etter litt mer krangling kjørte igjen.

En halvtime etter, ankom jeg sentrum, men bussen jeg skulle ta til meg selv gikk ikke før om tre kvarter.
Natten var skummel, tung og kald, men jeg gikk likevel.

I tredje etappe søkte jeg ly i skyggene til et eldre par.
Parfymene deres blandet seg sammen til en trygghet jeg pustet inn og gjemte på.

Nå skal jeg legge meg, klokka er 2218, planen var å komme i seng 2200. atten minutter på overtid.

Dette er det lengste blogginlegget jeg har skrevet,
skal rette opp skrivefeil og setningsoppbygg i morgen, fredag eller søndag

Tusen takk til Camilla, Mamma, Line, CA, Erlend, Adrian,Ruth og Tina, for at dere (kanskje underbevisst) gjorde denne dagen til en dag i livet.