En mørk seterkveld for noen sommere siden møtte jeg han,
og siden det har vi vært,
vil jeg påstå; veldig gode venner.
Til jul i fjor tok han seg en tur rundt kontinentet og julegaven min endte opp som en aldeles praktfull giraff som jeg mottok nå sist jeg så han. 
Alexander har døpt den Laffen, noe som passer utmerket. Eller hva?
På bildet sitter den i en overfylt lavvo, hvor den bodde mesteparten av tiden vi var i Austrått.
Nå står den i vinduskarmen min.
2 kommentarer:
Og jeg vil tro at i vinduskarmen har den en ypperlig utsikt over livet.
som om jeg skulle sagt det selv
Legg inn en kommentar