* Den boka jeg har grått mest av foruten "Boktyven" er "Harry Potter og fønixordenen"
Grunnet Sirius sin død, strømmet tårene ned på side 813 og ut resten av boka.Sidene har ikke blitt bladd om etter det, men i dag snublet jeg over filmen.
Ja, den har blitt sett før uten at det har gjort særlig inntrykk, og den forferdelige døden er mye sterkere i boka. Det gjaldt denne gangen også, men denne gangen gjorde filmen skikkelig inntrykk.
Plutselig skjønte jeg hva hele budskapet i Harry Potter er. Hva J.K. Rowling prøver å legge som grunnstein i den litterære utdannelsen til barn verden over.
Selvfølgelig hinter hun til at verden klarer seg bra uten nazisme og slemme diktatorer.
Hun tar opp temaer som handler om mennesker som ikke vil se eller tro at det er noe ondt på gang i verden, hvordan et statskupp foregår og hvordan det har innvirkning på aviser og skoler og at man må alliere seg og velge side.
Alt i alt er denne filmen oppløftene, og jeg håper barn og ungdom ser virkeligheten i all magien.
Kanskje har det en sammenheng over hvorfor tårene strirant på sidene i "Boktyven" og ned på siden i fønixordenen
1 kommentar:
Interessant tolkning du har der.
Jeg har bare lest bøkene yet. Er filmene verdt å se?
Legg inn en kommentar